Det er lett å bli frustrert når man ser hvordan strømprisene kan hoppe opp og ned flere kroner fra den ene dagen til den andre. Men hva er det egentlig som skaper disse svingningene i strømprisen? Her er noen hovedmomenter å ta med seg:
• Økt etterspørsel gir høyere pris. Når behovet for å bruke strøm blir større, for eksempel ved væromslag, gir det utslag på prisen. Derfor kan det være lurt å ha alternativer til fyring tilgjengelig, som for eksempel ved og/eller gass, når alle får behov for å fyre samtidig.
• Vær og vind på kontinentet spiller en stor rolle. Da den nye strømprisrekorden på 13,39 kr per kWh ble satt i desember 2024, hadde mangelen på vind og sol i Tyskland mye av skylden. Her har man nemlig valgt å satse stort på fornybare energikilder. Faktisk henter tyskerne rundt 40% av sin totale energi fra sol og vind! Samtidig fullførte de i 2023 utfasingen av den mer stabile atomkraftsatsingen.
PS: Vil du bli et riktig strømprisorakel, kan det være lurt å lagre langtidsvarselet for vind i Niedersachsen, der mesteparten av de tyske vindmøllene befinner seg, og værmeldingen i Brandenburg, der mesteparten av solenergien utvinnes.
• Geopolitiske konflikter påvirker strømmarkedet. Internasjonale konflikter, som krigen i Ukraina, kan ha stor påvirkning på kraftmarkedet. Før krigen var russisk gass en rimelig energikilde for mange land på kontinentet, og disse har nå måttet finne alternative kilder til energi.
• Svak krone gjør importert strøm dyrere. For den norske handelen på kraftmarkedet er kronekursen et toegget sverd; svak krone gjør at det blir dyrt å importere strøm, men det gjør samtidig at vi får mer penger for strømmen vi selger.
• Strømintensiv industri skaper høyere pristopper. Datasentre, batterifabrikker og annen strømintensiv industri er i vekst, noe som gjør at forbruket av strøm også vokser. Datasentre alene stod i 2022 for hele 2% av hele verdens strømforbruk, og denne andelen er antatt å vokse eksponensielt i årene som kommer.